Hamang-Bærum-Smestad

Ofte stilte spørsmål

• Hva er Nettplan Stor-Oslo?

  Oslos gamle hovedstrømnett må fornyes for å møte morgendagens krav til forsyningssikkerhet, byutvikling og klimavennlige løsninger. Statnett startet derfor i 2010 arbeidet med Nettplan Stor-Oslo for å etablere en overordnet plan for hvordan sentralnettet i regionen kan utvikles. 

  Hovedstrømnettet i Stor-Oslo ble stort sett bygd fra 1950 til 1990. Når deler av nettet er så gammelt, øker sannsynligheten for feil. Flere av anleggene må skiftes ut for å sikre trygg strømforsyning til Oslo-regionen i fremtiden. Det må skje uavhengig av hvor mye strømforbruket øker. Siden 1990 er det gjort få investeringer i sentralnettet i Stor-Oslo. Samtidig har strømforbruket økt med over 30 prosent. Nå har forbruket økt så mye at den ledige kapasiteten i strømnettet er i ferd med å bli brukt opp. Strømforbruket forventes å vokse også i årene som kommer. Dagens nett har for lav kapasitet til å tåle fremtidens strømforbruk.  

  Nettplan Stor-Oslos overordnede plan består av rundt 30 ulike tiltak. Når alle tiltakene i planen er ferdigstilt og spenningsnivået hevet til 420 kV vil nettet ha kapasitet til å transportere rundt 60 prosent mer strøm enn i dag. Det vil gi økt forsyningssikkerhet, legge til rette for elektrifisering av hovedstadsregionen og gi et kraftnett hvor mindre strøm går tapt på vei til forbrukeren. 

• Hva har Statnett søkt om konsesjon for å få bygge?

  Statnett har søkt Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) om konsesjon for å få bygge en ny 420 kV forbindelse mellom Hamang transformatorstasjon i Bærum kommune og Smestad transformatorstasjon i Oslo kommune.  

  Forbindelsen Hamang-Bærum-Smestad består av to delstrekninger: Fra Hamang til Bærum transformatorstasjon og fra Bærum til Smestad transformatorstasjon. På delstrekningen Hamang-Bærum søker Statnett luftledning som prioritet 1 og kabel i grøft som prioritet 2. For delstrekningen Bærum-Smestad søker Statnett luftledning som prioritet 1 fra Bærum til oversiden av Montebello T-banestasjon med overgang til kabel inn til Smestad stasjon. Som prioritet 2 søker vi kabel i grøft fra Bærum til Hagabråten og derfra tunnel inn til Smestad.  

  Statnett søker også om å rive dagens luftledning samtidig som ny forbindelse bygges. Den nye forbindelsen vil i all hovedsak gjenbruke dagens luftledningstrasé.  

• Hvorfor må forbindelsen Hamang-Bærum-Smestad fornyes?

  Siden 1990 er det gjort få investeringer i hovedstrømnettet i Stor-Oslo. Samtidig har strømforbruket økt med over 30 prosent. Befolkningsvekst har så langt vært hovedårsaken til økt strømforbruk. Nye klimavennlige løsninger, eksempelvis økt bruk av elbiler, gjør at strømforbruket forventes å vokse også fremover. Dagens hovedstrømnett har for lav kapasitet til å tåle dette.  

  Stor-Oslo er et underskuddsområde på kraft. Vi er derfor avhengig av å få transportert strøm til hovedstadsregionen fra andre deler av landet. Det krever et robust transmisjonsnett. Det er også slik at en stor andel av strømforbruket i Stor-Oslo går til oppvarming. Transmisjonsnettet må derfor dimensjoneres for å kunne levere strøm til alle som trenger det på de kaldeste vinterdagene, når strømforbruket er på sitt høyeste.  

  Forbruksvekst vil på et tidspunkt medføre at nettet ikke har kapasitet til å tåle en feil uten at forbrukerne mister strømmen. Eksakt når det vil skje er usikkert, men med vekstprognosene lagt til grunn, kan det inntreffe rundt 2030.   

   

• Hvorfor har dere søkt om to tekniske løsninger?

  Som første prioritet søker Statnett på luftledning. I henhold til myndighetens kablingspolicy, søker Statnett som andre prioritet om kabel i grøft, med en kortere strekning i tunnel. Både luftledning og kabel er begge tekniske løsninger som vil sikre fremtidig trygg strømforsyning til Stor-Oslo.  

  Statnett har besluttet å søke konsesjon på begge alternativene. Dette for å gjøre det mulig for interessenter å realisere gevinster fra kabling på hele eller deler av strekningen innenfor rammene av stortingsmeldingen "Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet". I konsesjonssøknaden har vi synligjort mulige gevinster ved å velge kabling. Disse er vanskelige å verdisette. Vi legger derfor til grunn at videre konsesjonsbehandling vil kunne avdekke om det er grunnlag for å kable hele eller deler av strekningen.  

• Hva er retningslinjene når det gjelder luftledning og kabel?

  Stortingsmelding 14 "Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet" fra 2012 sier at transmisjonsnettet på 300 og 420 kV skal bygges som luftledning, bortsett fra i følgende unntakstilfeller: 

  • der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i byer og ved kryssing av store sjøområder 
  • dersom merkostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares ved at det gir særlige miljøgevinster sammenliknet med luftledning og/eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning. 

   

  Forbindelsen Hamang-Bærum-Smestad er den første reinvesteringen av en eksisterende luftledning på øverste spenningsnivå i bynære strøk hvor valg av luftledning eller kabling er en problemstilling.  

• Hvilken trasé skal ny luftledning eller kabel gå i?

  En ny luftledning vil gå i samme trasé som dagens luftledning, slik at eksisterende byggeforbudsbelte på 40 meter opprettholdes. Innenfor byggeforbudsbeltet er det ikke lov, uten særskilt tillatelse fra Statnett, å føre opp hus og andre permanente innretninger.  

  Kabel i grøft og for en kortere strekning i tunnel vil i all hovedsak gå i samme trasé som dagens luftledning, men vil enkelte steder avvike noe. Byggeforbudsbeltet for kabel i grøft blir om lag 11 meter, men med større bredde på noen partier der det er nødvendig for tilpasning til lokale forhold. Samme forbud som for luftledning vil gjelde innenfor byggeforbudsbeltet for kabel i grøft. 

• Hvorfor søker dere ikke på tunnel på hele strekningen?

  Kabel i tunnel har betydelig høyere kostnader enn kabel i grøft og luftledning. Vi har ikke funnet det sannsynlig at areal- og miljøvirkningene kan overstige disse kostnadene, og det vil slik vi ser det ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt med tunnel på hele strekningen.  

  I vår konsesjonssøknad har vi søkt om luftledning eller kabel i grøft med en kortere strekning med kabel i tunnel. Nå vil videre konsesjonsprosess avgjøre hva vi skal bygge.  

• Når vil den nye forbindelsen være ferdigstilt?

  Ny forbindelse for Hamang-Bærum-Smestad kan tidligst være ferdigstilt 3-4 år etter endelig konsesjonsvedtak. 

• Hva er fremtidig forventet kapasitet og gjennomsnittstrøm, og hva blir magnetfeltet?

  Kapasitet og årlig gjennomsnittstrøm

  Dagens luftledning på Hamang-Bærum-Smestad har kapasitet til å overføre ca. 1000 MW. Dette tilsvarer 1930 ampere (A) ved 300 kV spenning.

  Statnett må dimensjonere hovedstrømnettet for å sikre trygg strømforsyning på de kalde vinterdagene når strømforbruket er høyest, også dersom det skulle skje feil i nettet. Dette betyr at forbindelsen mellom Hamang-Bærum-Smestad må ha en kapasitet på minimum 2500 MW (4820 A ved 300 kV og 3440 A ved 420 kV spenning). Alvorlige feil i nettet skjer svært sjelden, og påvirker i svært liten grad gjennomsnittlig overføring av strøm på ledningen over året.

  Våre prognoser viser at gjennomsnittsstrømmen (ampere) ikke forventes å øke vesentlig i 10-20 år frem i tid, ved fortsatt drift på 300 kV. Selv om forbruket på vinteren forventes å øke, forventes ikke gjennomsnittstrøm over året å bli høyere. Forbindelsen Hamang-Bærum-Smestad er en del av et større kraftsystem. Endringer i kraftsystemet, slik som nye forbindelser, produksjon og forbruk, vil påvirke flyten av strøm gjennom Bærum og Oslo. Slik prognosen ser ut for utviklingen frem mot 2040 viser den at gjennomsnittstrømmen ikke vil øke.

  Når alle tiltakene vi planlegger i Oslo og Akershus er gjennomført kan vi oppgradere fra dagens 300 kV til 420 kV. Da får vi et 40% mer effektivt kraftnett som gir økt kapasitet på de kaldeste dagene, men som også kan overføre samme effekt til forbrukerne med 40% lavere strøm (ampere) i ledningene.  Det er usikkert hvordan gjennomsnittstrømmen utvikler seg på lang sikt etter spenningsoppgradering til 420 kV. Dette vil avhenge av utviklingen i forbruksveksten, kraftproduksjon og endringer i andre deler av kraftsystemet. Gjennomsnittsstrømmen vil uansett være langt under kapasiteten som forbindelsen dimensjoneres for.

  Gjennomsnittstrøm og magnetfelt

  Det elektromagnetiske feltet vil med den nye mastetypen, som er høyere og har trekantoppheng, bli lavere enn i dag gitt samme gjennomsnittsstrøm. For kabel i grøft blir magnetfeltet også lavere, men noe høyere rett over kabelen sammenlignet med ny luftledning.  Utredningsgrensen, som er bestemt av myndighetene for elektromagnetiske felt, er direkte knyttet til gjennomsnittstrømmen på forbindelsen over året. Selv om kapasiteten vi dimensjonerer nettet for vil øke, forventes ikke gjennomsnittsstrømmen over året å øke vesentlig de neste 10-20 år.

  Dersom gjennomsnittstrømmen skulle vise seg å øke på lengre sikt, forventer vi at magnetfeltet basert på årlig gjennomsnittsstrøm vil være lavere eller tilsvarende dagens nivå på grunn av de nye mastene.

  Figurene nedenfor illustrerer magnetfelt for ny luftledning og kabel i grøft som funksjon av strømstyrke.